For to år siden vedtok et samlet Storting at passasjerskip som seiler inn de fem norske verdensarvfjordene ikke skulle ha noen skadelige utslipp til sjø eller luft fra 2026. Nå anbefaler Sjøfartsdirektoratet å utsette dette kravet til 2030.
På oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet har Sjøfartsdirektoratet nylig sendt sin vurdering og anbefaling i forhold til nullutslippskravet vedtatt av Stortinget. I brevet anbefaler Sjøfartsdirektoratets fagetat å utsette vedtaket til 2030. Sjøfartsdirektoratet argumenterer om først å se på en innføring av eksisterende regelverk for norske farvann generelt, før man vurderer innføring av nullutslipp i verdensarvfjordene. En utsettelse av vedtaket vil føre til at større cruiseskip uten nullutslipps løsninger om bord fortsatt vil seile inn verdensarvfjordene i årene som kommer.
Bjørn Pedersen fra Sjøfartsdirektoratet sier at de har fått i oppdrag å vurdere utslippskrav opp imot tilgjengelig teknologi, miljøgevinst og ulike samfunnsøkonomiske aspekt. Han sier at deres begrunnelse og anbefaling er basert på at teknologien ikke er moden.
– Vår vurdering er å se alt i sammenheng, fortsetter Pedersen.
Anbefalingen fra Sjøfartsdirektoratet er gjort i tett samarbeid med DNV GL. Resultatet av analysen gir et scenario hvor cruise- og turisttrafikken vil flytte seg til andre fjorder dersom vedtaket står.
– Vi vil da sitte igjen med en symbolpolitikk mener direktoratet.
Cruisenæringen
Norge sin representant i CLIA, Cruise Lines International Association, Tor Christian Sletner, synes anbefalingen som nå kommer fra Sjøfartsdirektoratet er positiv.
– Dette vil gi de globale cruiseoperatørene lenger tid til å finne de gode og riktige tekniske løsningene, noe som er bedre for hele prosessen med å finne nullutslippsløsninger, sier Sletner.
Anbefalingen støttes også av Sandra Diana Bratland, Director Destination Affairs, Carnival Norway.
– Vi imøteser restriksjoner og reguleringer. De må gjerne være strenge, men de bør være oppnåelige. Carnivals langsiktige ambisjon og mål er nullutslippscruise. Vi bruker store ressurser på forsking og innovasjon og evaluerer konstant både eksisterende og potensiell ny teknologi som kan bringe oss til en karbonnøytral operasjon. Likevel er det svært lite sannsynlig at vi vil se fullskala cruiseskip med nullutslippsteknologi i 2026, noe som ville føre til at cruiseskipene og den økonomiske betydningen av disse, forsvinner fra UNESCO verdensarvfjordene og Flåm og Geiranger fra 2026, sier hun
– Vi er derfor glade for at Sjøfartsdirektoratet anbefaler at krav om nullutslipp utsettes til 2030 slik at bransjen får tid og anledning til å utvikle og installere den nødvendige teknologi. Hvilken teknologi dette blir; om det blir ammoniakk, hydrogen eller andre ting, gjenstår fremdeles å se, avslutter Bratland
Skuffet
Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland fra Høyre sitter i Stortingets Energi- og miljøkomité. Hun var med på vedtaket i 2018, og er ikke fornøyd med forslaget om utsettelse av vedtaket. Til Teknisk Ukeblad sier Eskeland at hun er skuffet over Sjøfartsdirektoratet. Hun synes det fremstår som spesielt at de i dag konkluderer med at teknologien ikke er moden om seks år.
– Det som har skjedd siden vedtaket i 2018 er formidabelt. Se to år tilbake i tid og de sjumilssteg som er tatt. Det gjøres store framskritt hele veien. Bransjen har tatt dette på høyeste alvor, sier Eskeland til TU.
Maritime Bergen har også vært I dialog med Eskeland, som sier hun vil ta saken opp med departementet.
– Stortinget har gjort et vedtak, næringen har fulgt lojalt opp. Jeg ser ingen grunn til å fire på kravene nå. Jeg vil ta dette opp med departementet, sier Eskeland.
SV-politiker Lars Haltbrekken sitter også Energi- og miljøkomitèn, og han sier i samme artikkel at Sjøfartsdirektoratets anbefaling kom som lyn fra klar himmel. Han skjønner ikke hvorfor direktoratet kan gå ut med sin anbefaling.
– Det er et enstemmig Stortingsvedtak. Regjeringen må gå klart ut og si at de står fast på vedtaket, sier Haltbrekken til TU.
Han påpeker at det allerede er verft og rederier som har tatt investeringsbeslutninger på bakgrunn av Stortingets helt entydige vedtak.
– Det blir helt feil signal om Norge utsetter dette, sier Haltbrekken.
Haltbrekken vil ta saken opp i Stortinget og sier at en oppfølging av dette vedtaket er avgjørende for en mengde arbeidsplasser.
-En rekke aktører vil bli skadelidende om det ikke gjennomføres, avslutter han.
Teknologi og investeringer for å imøtekomme nye klimakrav
Havila Kystruten er overrasket over anbefalingen som nå kommer fra Sjøfartsdirektoratet. Det nyetablerte selskapet har gjort store investeringer for å imøtekomme miljøkravene til blant annet å kunne seile inn i de norske verdensarvfjordene. Adm. Direktør Arild Myrvoll stusser over utspillet fra Sjøfartsdirektoratet.
– Havila Kystruten har gjort enorme investeringer og forsket på ny teknologi for å imøtekomme vedtaket om nullutslipp i verdensarvsfjordene. Våre skip vil kunne imøtekomme kravet om nullutslipp allerede før 2026. At Sjøfartsdirektoratet nå setter dette i spill, er ikke bare overaskende, det er uheldig sier Myrvoll.
Batterileverandøren Corvus er blant selskapene som har gjort store investeringer i forsking- og utvikling for å levere løsninger som kan hjelpe cruiseskipene å oppfylle nullutslippskravene i 2026.
– Vi har investert over 100 millioner kroner i utvikling av løsninger som vil gi cruisenæringen muligheter til å seile utslippsfritt inn og ut av verdsarvfjordene, og er i sluttforhandlinear med flere store cruiserederi. Dette er et direkte resultat av nullutslippsvedtaket. Det er svært uheldig at Sjøfartsdirektoratet nå skaper usikkerhet, og som et resultat kan prosjektene bli satt på vent sier Bjørkeli.
Han mener anbefalingen fra Sjøfartsdirektoratet ikke er i tråd med virkeligheten.
– Sjøfartsdirektoratet ser seg i bakspeilet og baserer anbefalingen på hva som teknologistatus i dag. Jeg mener de ikke har hatt god nok dialog med industrien om utviklingen som kommer fremover – nullutslipp fra 2026 er fullt mulig, avslutter Bjørkeli Corvus.
Norge 2030 & IMO 2050
Norge er forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen som ble signert i 2015. Forpliktelse er noe vi tar på alvor. Tidligere i år forsterket Norge sine klimamål og har nå mål om å redusere utslippene opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Norge har også vært tydelige om et grønt skifte innenfor skipsfart gjennom Handlingsplanen for grønn skipsfart som ble lansert i 2019 av Klima og Miljødepartementet. Handlingsplanen er et viktig virkemiddel for å nå skipsfartens klimamål, og støtter seg til IMOs målsetning hvor hele den internasjonale flåten skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2050, og bli fossilfri så raskt som mulig i løpet av dette århundret.
Norge blir med dette sett på som er forgjenger i det grønne skifte. Vi har verdens største elektrifiserte fergeflåte. I tillegg har vi fremoverlente rederier og en innovativ utstyrskjeder.
– Vi er ikke uenige i at vedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder for cruiseskip i 2026 er ambisiøst. Men skal vi realisere Norge 2030 og IMO 2050 må vi tørre å være ambisiøse. Vi må våge å tenke stort skal vi være verdens lendende på grønn teknologi og klimanøytrale skip; ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, sier Daglig leder i Maritime Bergen Siv Remøy-Vangen.
Maritim næring står nå ovenfor sin tids største utfordring og krise. Grønne investeringer er spilt inn som motkonjunkturtiltak, samt som tiltak for å hindre bortfall av kjernekompetanse.
Nils Aadland er styremedlem i Maritime Bergen. Han var også med på å utvikle Norges første helelektriske ferge, Ampere i 2015.
– Også da møtte vi massiv motstand, men vi skal ikke undervurdere norsk maritim kompetanse, sier Aadland
Historien har vist oss at det skjer utrolig mye på kort tid bare markedet agerer på rett måte. Det har historien rundt batterifergene i Norge vist oss. Skal norsk næring forbli lokal, men konkurrere globalt, er vi avhengig av forutsigbare rammevilkår og langsiktighet fra myndighetene.
– Det er enda lenge til 2026 og som Aadland påpeker så skal man ikke undervurdere kompetansen og omstillingsevnen til Norsk maritim industri, avslutter Remøy-Vangen.
