Forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen, som vanligvis er på internasjonale forskningstokt utenfor Afrika og Asia, lå til kai i hjembyen Bergen og satte rammen rundt de som var samlet for å høre Havforskningsinstituttets årlige tale.
Havforskningsinstituttet har ca. 1000 ansatte og er en av de største institusjonene for forskning på det marine i Europa. Fokus for instituttet er forskning, rådgivning og overvåking. Arbeidet skal styres av en holdning om bærekraftig forvaltning av ressursene i havets økosystemer.
Regjeringen bevilget nylig 110 millioner til et nytt forskningsfartøy, som del av tiltakspakken til næringen i korona-krisen. Byggingen av dette nye fartøyet vil generere aktivitet i norsk verftsindustri og hos utstyrsleverandører.
Forskningsfartøyet er ferdigtegnet og -prosjektert, og skal etter hvert ut på anbudsrunde. Maritime Bergen har tidligere spilt inn behovet for to forskningsfartøy – og håpet er at dette er det første av de to.
Sissel Rogne ble direktør for Europas nest største Havforskningsinstitutt i 2016. På veien dit har hun blant annet tatt doktorgrad i molekylærgenetikk og blitt professor i bioteknologi, i tillegg til å ha forsket på agro- og akvakultur og vært direktør i Bioteknologirådet.
Mandag 8. juni holdt havforskningsdirektør Sissel Rogne sin årstale om havets tilstand.
Havtalen
Årets tale om havets tilstand ble holdt om bord på Forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen. Havforskningsdirektøren kom kjapt inn på forskningsfartøy som er essensielle verktøy for å monitorere havets allmenntilstand. Det ligger mange forskningsskip i opplag rundt om i verden, både grunnet manglende økonomi og manglende forskere og sjøfolk. Havet er et globalt samarbeidprosjekt og det nye skipet som er bevilget penger til blir med på dugnaden.
Kun 30 gram fisk kan dekke dagsbehovet vårt for mange viktige næringsstoffer. Men selv denne lille fiskebiten blir enorm om man ganger den opp med antall mennesker på jorden. Overfiske og ulovlig fiske er et stort globalt problem som går ut over verdens matfat. Dessuten har vi fiskeoppdrett, petroleumsvirksomhet, transport og turisme som noe av det som belaster havene våre. I tillegg kommer endringer i fiskebestander som skyldes raske klimaendringer. Teknologi og kunnskap er til stede for å få bukt med flere av disse utfordringene, men det gjenstår å få opp et godt samarbeid satt i system.
Vern gjennom bærekraftig bruk, sier direktøren ved Havforskningsinstituttet
Vi i Norge kommer ikke utenom det å benytte oss av havet, både som kilde til mat og som transportåre. I tillegg har vi oljeutvinning som fortsatt er en stor del av Norges økonomi. Rogne kunne for øvrig formidle i sin tale at en torsk på fem kg var i januar like mye verdt som et fat olje, så den levende biomassen i havet er viktig å forvalte parallelt med oljen.
Konsekvensvurdering
Havforskningsinstituttet skal ikke bare avdekke miljøproblem som lakselus fra oppdrettsanlegg og nedgang i naturlige fiskebestander, de jobber også for å finne løsningen på disse. Som Sissel Rogne sa:
Havet er en viktig del av klimaløsningen om vi forvalter havets ressurser riktig.
Du kan se hele talen fra Havforskningsinstituttet her.
