Olje- og energidepartementet har godkjent planen for utbygging av havvind i Nordsjøen. Dette blir verdens største park for flytende havvind og Norges første. Prosjektet er et steg i riktig retning mot det grønne skiftet og kan gi Norge et nytt, og viktig inntektsgrunnlag. Foreløpig er det dog en del som mangler før vi er skikkelig i gang med vårt nye energi-eventyr. Vi tar oss hva på havvind-webinar.
Universitetet i Bergen ved Bergen Offshore Wind Centre, GCE Ocean Technology og Maritime Bergen, arrangerte et webinar om finansiering av norsk havvind. Her tok vi for oss det norske rammeverket for havvind – hvilke reguleringer trengs, og hva som allerede er på plass.
Bergen Offshore Wind Centre (BOW) samler Universitetet i Bergen sin satsning på havvind. Senteret har tre fokusområder: vindressurser, plassering av vindparker og drift av vindparker.
Foredragsholderne under vind-webinaret 22. april er begge tilknyttet UiB og BOW. Berte-Elen R. Konow ved det juridiske fakultet var tidligere predekan for forskning ved fakultetet, og Ignacio Herrera Anchustegui er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på universitetet.
Etter at fagdirektør ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen, Kristin Guldbrandsen Frøysa hadde ønsket velkommen, gav hun ordet til Berte-Elen Konow.
Kristin Guldbrandsen Frøysa, Berte-Elen Konow og Ignacio Herrera Anchustegui
Berte-Elen Konow sitt tema var tilretteleggelsen for privat finansiering av havvind. I skipsfartsnæringen føres hvert enkelt skip inn i et skipsregister og får dermed et unikt nummer. På denne måten kan panterettighetene føres tilbake til det enkelte fartøy. Per i dag er det usikkerhet om vindturbiner kan registreres som fartøy, og om det er behov for særlige regler i forbindelse med havvindindustrien.
Det har tidligere i historien vært næringer som har hatt behov for spesialtilpassede regler om for eksempel pant. Petroleumsnæringen fikk i sin tid koblet flyende og faste, samt installasjoner under bygging inn i skipsregistrene.
Uklare regler
Det er enda uavklart om flytende vindturbiner kan registreres som «annen flytende innretning, og det er ingen regler omkring registrering av bunnfaste turbiner. Reglene er altså ikke like klare og fleksible som for eksempel dem knyttet opp mot petroleumsindustrien.
Konow mener at handlingsrommet til norske myndigheter for å få på plass panterett knyttet til havindustrien er stort. Hun mener at man absolutt ikke bør bli sittende på gjerdet for å se hva andre land gjør – land som gjerne ikke har like presserende behov for nytt regelverk som det Norge har når det kommer til havvind. Internasjonale konvensjoner lar trolig vente på seg, og det panterettslige regimet må uansett utarbeides nasjonalt.
Shipping – petroleum – havvind
Konow sa at reglene som lages for havvind bør ligge mest mulig parallelt til dem som gjelder for sjøfart og petroleum. Det bør gis minst likegode rammebetingelsen for privat finansiering av havvind, som det petroleumssektoren har. Gode rammevilkår for privat finansiering for å understøtte bærekraftig utvikling forventes av hver enkelt stat. Selv om man må utarbeide regler nasjonalt bør man også ta hensyn til regler som vil kunne fungerer godt internasjonalt.
Konow oppsummerte med at selv om mye fortsatt er rettslig uklart knyttet til havvind-industrien, bør vi få på plass gode regler om pant snarest. Regler om pant for annen energiproduksjon til havs kan innfases senere. Siden vi klarte å tilpasse regler om panterett til petroleumsindustrien skal det ikke være noen grunn til å ikke få dette til for havvind-næringen.
Vann og vind
Ignacio Herrera Anchustegui snakket om offentlig støtte og finansiering av norsk havvind.
Norge har de beste vindressursene i Europa. Med potensiale for 100 ganger mer strøm enn det norsk vannkraftproduksjon gir oss i dag, er vi nummer to i verden etter Australia!
Med allerede verdensledende ekspertise innen blant annet offshore og shipping ser Anchustegui for seg at havvind kan bli den 5. største norske eksporten.
Manglende reguleringer
De foreløpige reguleringene som i dag er satt er ikke tilstrekkelige for å bygge opp havvind-industrien- I tillegg til Havenergilova av 2010, konsesjonssystem, vurdering av miljømessige konsekvenser må det komme tydelige signaler fra myndighetene på hva som ønsker; hvor mye skal utbygges og når skal utbyggingen skje? Hvilke type og hvor mye offentlig støtte kan man få og hvor skal installasjonene bygges? Storbritannia har per i dag planer om å bygge ut for 30 GW innen 2030. Norge har konkrete planer om null.
Muligheter for statsstøtte er der, ref utbyggingen av Hywind Tampen i Nordsjøen – verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind. Men Anchustegui poengterer at offentlig støtte er ikke bare å «gi penger». Dette betyr også støtte i form av blant annet klart og tydelig regelverk.
Er vi for sent ute?
Allerede i 2015 fikk Tyskland støtte til å bygge ut 20 havvindanlegg. Støtte i form av både å bygge opp infrastruktur og å selge strøm. De fikk økonomisk støtte tilsvarende 293 milliarder kroner. Anchustegui mener vi i Norge er litt sent ute når det kommer til offentlig støtte, men ikke for sent. Myndighetene kan legge til rette for å eksempelvis gi støtte til ny teknologi og infrastruktur.
Anchustegui sier at tiden er nå og offentlig støtte kan bidra til å bygge opp havvindindustrien i Norge, noe som også potensielt kan hjelpe oss over korona-kneiken.
I sin oppsummering poengterer Anchustegui at vi trenger tydelige planer og ambisjoner – og det hele går på politisk vilje.
