I samarbeid med de maritime forumene på Vestlandet, kystrederiene og rederiforeningene, lanserte Maritime Bergen Maritimt barometer for andre gang på rad, Maritimt barometer 2018. Undersøkelsen som ble utført av 150 maritime bedrifter taler for seg selv. Havnæringene ønsker økt aktivitet på norsk sokkel, stabile rammevilkår og bærekraftig infrastruktur.
I år lanserte Maritime Bergen og samarbeidspartnere maritimt barometer 2018, med den hensikten å fremme næringens viktigste saker og politiske preferanser for stortingspolitikere på hordalandsbenken. I år var Barometeret ikke lenger bare representativt for Bergenregionen, men for hele Vestlandet, og kunne i tillegg vise til besvarelser fra over 150 maritime bedriftsledere fordelt på regionene Rogaland, Hordaland, Møre- og Romsdal og Sogn- og Fjordane.
Til tross for tidligere nedgang i noen segmenter av næringen, som oljeindustrien, spår de maritime bedriftslederne økt omsetning, økt lønnsomhet og nyansettelser i nærmeste fremtid, kommenterer studentpraktikant Kjersti Kalberg. Mer spesifikt spår opp mot 70 prosent av respondentene økt omsetning, 63 prosent spår økt lønnsomhet og 53 prosent av bedriftslederne ønsker å ansette flere.
Første den av undersøkelsen hadde som mål og kartlegge bedriftene i forhold til omsetning, klyngetilhøringhet og tilhørighet/ organisasjonstilhørighet. Her ser vi at de 69 av bedriftene som har svart befinner seg i Rogaland, 65 stk befinner seg i Hordaland og 33 av bedriftene er lokalisert i Møre- og Romsdal. Bare 7 bedrifter fra Sogn- og Fjordane er representert. På bakgrunn av dette er det Maritimt forum Haugalandet og Sunnhordaland, Maritimt forum Nord- vest og maritime Bergen som har den høyeste medlemskapsbasen.
Undersøkelsen viser en omsetningspenn fra 1 million til 20 milliarder kroner, og en total omsetning på 166 milliarder kroner. Barometeret er derfor representativt for store og mellomstore bedrifter, sier studentpraktikant Kjersti Kalberg.
Videre viser resultatene at flesteparten av respondentene opererer som leverandør av maritimt utstyr (23 prosent), mens 18 prosent av respondentene finnens innenfor næringsklyngen” tjenesteleverandører”. Til slutt ser vi at 16 prosent av respondentene befinner seg innenfor sektoren «utdanning, forskning og kurs».
Selv om noen næringer er mer representative enn andre er fordelingen mellom de ulike maritime klyngene relativt jevn, legger Kjersti til.
Når det kommer til viktige politiske saker ser vi noen klare mønster. For det første ser vi at hele 43 prosent av respondentene ønsker økt aktivitet på norsk sokkel. Videre er” fritak for formueskatt på arbeidende kapital” en viktig politisk sak for 35 prosent av bedriftslederen. Alternativet som ble rangert som nummer tre med hele 23 prosent, var ønsket om” finansordninger for rederier som investerer i miljøvennlige skip”. De resterende alternativene finner dere i grafen. Her ser man at de tre sakene som nevnt ovenfor skiller seg ut som viktige politiske saker.
Videre har undersøkelsen gått inn på mer spesifikke næringsinteresser som rammevilkår, Kompentanse/Fou/ Innovasjon, Arbeidskraft og infrastruktur.. Når det kommer til saker innenfor rammevilkår ser vi at 41 prosent av respondentene har rangert” bedre konkurransevilkår” som sin viktigste sak. I tillegg ønsker hele 37 prosent av bedriftene fortsatt tilknytning til EU gjennom EØS avtalen.
I undersøkelsen blir ønsket om fritak for formueskatt rangert som en viktig sak både i forhold til politiske preferanser, men også i forhold til rammevilkår, kommenterer Kjersti Kalberg.
Når det kommer til kompetanse/Fou/ innovasjon ønsker 26 prosent av bedriftene å styrke realfagene fra grunnskole nivå i tillegg til å sikre at de de maritime utdanningsinstitusjonene er godt forankret i lokalt næringsliv. Til tross for dette har hele 44 prosent av deltagerne rangert” sørge for at norsk maritim næring og norske forsknings og utdanningsmiljøer utvikler spisskompetanse innenfor digitalisering og muliggjørende teknologier som viktigste sak.
Innenfor bolken «arbeidskraft» ønsker hele 48 prosent av næringen å sikre en høy aktivitet på norsk sokkel. Videre ser vi at 28 prosent ønsker å opprette bedre finansordninger for bygging av skip i Norge. Den siste bolken av undersøkelsen dreide seg om infrastruktur, her ser vi en relativt jevn fordeling selv om noen saker skiller seg litt ut. Her ønsket 25 prosent av respondentene at hydrogen og elektrisitet burde tilbys langs hele kysten til konkurransedyktige priser. I tillegg til dette ble bærekrafts alternativ:” prioritere utvikling av landsdekkende infrastruktur for miljøvennlig drivstoff, der energibærere som gass og biodrivstoff” rangert som viktigste sak av 22 prosent av bedriftene.
I forhold til mer spesifikke næringsinteresser, ser vi at klare tall på at bedriftene ønsker mer konkurransedyktige rammevilkår, en økt satsning på digitalisering og en bærekraftig infrastruktur, avslutter studentpraktikanten.
