Norges Rederiforbund lanserer sin klimastrategi

Koronapandemien har endret samfunnsbildet på alle tenkelige måter. Vi er i en endringsfase, men endringer er også en mulighetsfase, som poengteres av administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg. Akkurat nå er mye av framtiden usikker, men at klimaet blir varmere er sikkert. For å nå klimamålene legger Rederiforbundet legger fram en ambisiøs og offensiv klimastrategi mot 2050.

Under lanseringen av Rederiforbundets klimastrategi startet president i Norges Rederiforbund, Paul-Christian Rieber, å sitere stifteren i GC Rieber, Gottlieb Christian Rieber. «Virksomheten skal ikke føre til at naturresurser ødes, disse skal overleveres til våre etterkommere i minst like god stand, som de var da vi overtak». For å minske klimaavtrykket industrien gir, går Rederiforbundet fram som et klart eksempel.

Norge som skipsfartsnasjon legges merke til Det norske flåten består av 1800 skip i utenriksflåten, 80 000 havneanløp rundt om i verden. Dette gir et ansvar, men skaper også store muligheter. Hvis vi greier å forene kunnskapen kompetansen og erfaringene som ligger i vårt samlede miljø her i Norge. Det vil si akademia, forskning, næringsliv, rederiene og maritime bedrifter, medarbeidere, myndigheter, finansinstitusjonene. Greier vi å samle kreftene, kan Norge ta en ledene rolle i det globale grønne skiftet. Både til norskverdiskaping og velferd, men også til nytte til verden rundt.

Norges Rederiforbund legger fram fire mål i sin strategi:

*Vi skal kun bestille nullutslippsskip fra 2030
*Vi skal ha en klimanøytral flåte fra 2050
*Vi skal arbeide for et internasjonalt forbud mot drivstoff som ikke er klimanøytralt fra 2050
*Vi skal kutte klimagassutslippene med 50% per enhet innen 2030 i forhold til 2008

For tiden er det to store drivere som påvirker skipsfarten. Dette er drivere som er avgjørende for å nå de internasjonale klimamålene som blant annet IMO har lagt fram. The International Maritime Organization (IMO), FN sin sjøfartsorganisasjon, vedtok for to år siden et mål om å halvere utslippene fra den internasjonale skipsfarten innen 2050. Den ene driveren handler om dekarborisering, som vil si å seile med vesentlige lavere utslipp. Det andre driveren handler om digitalisering. Ingen maritim næring er bedre posisjonert til å ta lederskap og utvikling av grønt teknologi, enn norsk maritim næring, påstår administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg.

Et grønt skifte vil ikke skje helt uten videre. Næringen trenger insentiver for å realisere skiftet. Norges Rederiforbund legger derfor fram fire punkter der myndighetene må bidra for å øke farten på omstillingen.

*Målrettede forsknings- og utviklingsmidler knyttet til utvikling og testing av nullutslippsløsninger
*Etablere et forsknings- og utviklingsfond for nullutslippsteknologi i regi av IMO
*Etablere markedsreguleringer som gjør det lønnsomt å bestille nullutslippsteknologi om bord på skip som raskt som mulig og senest fra 2030
*Etablere et internasjonalt forbud mot drivstoff som ikke er karbonnøytralt fra 2050.

Harald Solberg opplever selv at gjennom strategien har Norges Rederiforbund satt seg høye ambisjoner og at det skal mye til å nå målene, men at de har tro på den maritime klyngen, også i samarbeid med myndighetene.

Ambisiøst, spennende og krevende.

Statsminister Erna Solberg deltok også på lanseringen av klimastrategien.

Solberg håper på internasjonale løsninger, og at Norge vil ta den teknologiske lederrollen her. Solberg var klar på at dette er utfordringer som myndigheten måtte se på, met at også næringen måtte bidra når det kommer til forskning og utvikling. Spesielt på hydrogen og ammoniakk, som vil ha globalt fokus. Hun sier at nordmenn er glade i strøm, mye fordi den for oss er fornybar.

Skal du tørre å investere i nullutslippsfartøy må du vite at du får drivstoffet ditt, og dette er myndighetenes jobb å legge til rette for.

Skal du tørre å investere i nullutslippsfartøy må du vite at du får drivstoffet ditt, sa Statsminister Solberg.

Statsministeren mener Rederiforbundets strategi er ambisiøs, og det vil bli krevende fremover, men dette er noe hun tror er helt nødvendig. Solberg synes det er spennende med de store teknologiskiftene vi har foran oss, og la til at vi må benytte dagens krise for å bevege oss videre.

Strategien får ikke bare støtte fra statsministeren. Norsk Klimastiftelse og Prosjektleder for Grønn skipsfart Kirsten Øystese roser det Norges Rederiforbundet legger frem og sier at de legger lista for hele skipsfarten globalt. I intervjuet med Siv Remøy-Vangen fra Maritime Bergen, legger Øystese til at de har forventninger til næringen. Strategien har ingen verdi hvis den ikke følges opp. Medlemmene til Norges Rederiforbundet må vedta like ambisiøse klimamål. Ingen av medlemmene kan sette seg på tilskuerbenken og vente på at andre skal utvikle løsningene som trengs. Ingen nye skip må bygges med gårsdagens teknologi, de må bygges og designes så de kan konverter til utslippsfriteknologi så fort det er klart.

 

Webmøtet ble holdt i en form som ikke man har gleden av ved konvensjonelle møter; vi fikk treffe folk flere steder langs Norskekysten. Sverre Mehling, daglig leder i Maritimt Forum Haugalandet intervjuet administrerende direktør i Eidesvik Jan Fredrik Meling. Eidesvik ønsker å benytte seg av ammoniakk som drivstoff og vil sette inn ny teknologi i eksisterende skip. Meling mener at i stedet for å skrotes skip som gjerne ikke er mer enn 20 år gamle, kan disse rustes opp for å passe ny teknologi.

 

 

 

 

 

 

 

 

Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen intervjuet både Geir Bjørkeli fra Corvus og Siri-Anne Mjåtvedt i Utkilen.

I de gamle lokalene til Vinmonopolet snakket Siv med administrerende direktør i Corvus, som har overtatt lokasjonen. Markedsleverandøren av batteri har Canadiske eiere i bunn, og Remøy-Vangen lurte på hvorfor de har flyttet hovedkontoret til lille Bergen. Bjørkeli mener de må være i den byen hvor den maritime klyngen er mest komplett.

Siri-Anne Mjåtvedt, administrerende direktør Utkilen sier at ingen av deres 33 skip i dag har batteri. Mjåtvedt legger kjapt til at flere av skipene er batteriklare skip og utviklingen er rivende. Dagens løsning er dog enda ikke optimal for eksisterende skip.

Utkilen har fire nybygg med landstrømsanlegg. Det vil si at de kan lasse og losse uten utslipp ved kailigge. Det er søkt midler til ENOVA og det vurderes landstrøm på eksisterende skip. Per i dag har ingen har havner Utkilen går til landstrømanlegg som deres skip kan koble seg til. Hele 40 % av tiden skipene er i drift, ligger de til kai. Det hadde vært store besparelser økonomisk og miljømessig å kunne koble seg til landstrøm.

Dekarbonisering
CEO i Klaveness, Lasse Kristoffersen var med fra Oslo. Han kunne fortelle at 80% av skipsutslipp kommer fra store skip i oversjøisk transport. Klaveness har jobbet med dekarbonisering i tiår, og har allerede 40% lavere klimautslipp til/fra Australia og Kina enn noen andre. Kristoffersen sier det er fortsatt forbedringspotensiale, men om de skal nå nullutslipp, må man ha tilgang til et hjelt annet drivstoff. Mest sannsynlig hydrogen. Kristoffersen mener at skal man bli klimanøytrale i 2030 og utslippfrie i 2050 kreves det blant annet nye skip.

Videre får vi høre fra generalsekretær i WWF Karoline Andaur Norge som gir strategien mest ros, men og litt ris. Andaur spør seg om Norge som havnasjon kan være enda mer ambisiøs og sett på faktiske utslipp, altså de totale utslippene. Andaurs sier ja takk, men ønsker mer. Allikevel er strategien god og vil også gjøre det lettere for myndighetene å tilrettelegge, når næringen har en klar plan for framtiden.

-Vi har dårlig tid!, sier Andaur

 

 

 

I lanseringen av klimastrategien får vi se og høre at det er flere gode teknologiske løsninger for nullutslipp. Blant løsningene er bruk av batteri og brenselsceller som går på hydrogen og ammoniakk spesielt dratt frem.

Maritime Bergen mener som Erna Solberg at strategiplanen fra Norges Rederiforbund både er offensiv og ambinsiøs, men nødvendig. Vi ser positivt på på det Norges Rederiforbund legger fram og har videre tro på den norske maritime klyngen ikke bare vil takle, men også vokse gjennom det grønne skiftet de neste årene.