Nå trenger vi kraftige motkonjunkturtiltak for å holde hjulene i gang. sier Siv Remøy-Vangen i forbindelse med at ny innspillpakke er oversendt til Regjering og Storting.
På nyåret var mye av optimismen tilbake i maritim næring etter at offshorekrisen rammet i 2014. Så kom koronakrisen.
– Dette ligger an til å bli en krise uten sidestykke i moderne tid. Kritiske deler av den maritime klyngen står i fare for falle. Koronapandemien kan bli mer krevende for næringen enn både finanskrisen i 2009 og offshorekrisen til sammen. Nå trenger vi å spille på lag med myndighetene for å holde hjulene i gang i den maritime klyngen. Derfor sendte vi i dag en omfattende innspillpakke til Regjeringen og Storting, sier daglig leder i Maritime Bergen, Siv Remøy-Vangen.
Les hele innspillpakken til Maritime Bergen her.
Motkonjunkturtiltak med umiddelbar verdiskapingseffekt
I innspillpakken foreslår vi blant annet at staten forserer prosjekter som vil tilføre Sjøforsvaret fem nye mineryddere og Havforskningsinstituttet to nye forskningsfartøy.
– Nå er det veldig viktig og helt riktig å sette i gang gryteklare prosjekter som vil gi umiddelbar effekt på verdiskapingen og store ringvirkninger i den maritime klyngen. Klarer vi å holde hjulene i gang vil vi møte den andre enden av koronakrisen med et livskraftig maritimt næringsliv, sier daglig leder i Maritime Bergen, Siv Remøy-Vangen.
Minerydderne og forskningsfartøyene er fartøy staten allerede har utredet, men som ennå ikke ligger i budsjettene.
For å komme velberget gjennom koronakrisen, foreslår Maritime Bergen også at staten setter i gang prosjekter for havne- og farledsutvikling og at forskningsprosjekter får hjelp til å opprettholde aktiviteten. Langsiktige og strategiske industriprosjekter som satsingen på flytende havvind og en helt nødvendige fornyelse av nærskipsfartsflåten, bør dessuten realiseres.
Felles for alle forslagene våre er at staten setter så høye krav som mulig til norsk innhold
– Vi ber staten om å velge mest mulig norske løsninger i sine offentlige anbud. Når vi ber om felleskapets hjelp i en ekstremt vanskelig tid, er det naturlig at tiltakene i størst mulig grad kommer norske arbeidsplasser og verdiskaping til nytte, sier Remøy-Vangen.
Krisetiltakene må bidra til det grønne skiftet
Maritime Bergen mener at myndighetenes tiltak mot krisen må bidra til raskt å sette i gang aktivitet, men også bidra til å støtte opp under den mer langsiktige målsettingen om kraftige utslippskutt.
– Norsk maritim næring er verdensledende i å utvikle løsninger som både verden og vi trenger for å nå klimamålsettingene. Derfor foreslår vi at ENOVA får økte midler, og at staten tar en større andel av kostnadene for bygging av utslippsfrie hurtigbåter, sier Remøy-Vangen.
Eksportnæringene må bevares
Etter olje- og gass er maritim næring Norges nest største eksportnæring. En høy eksportandel i norsk økonomi er grunnleggende for å sikre god velferd og levestandard.
– Tiltakene som utformes av myndighetene, må derfor ha et stort eksportpotensial på lengre sikt. Det være seg havvind, eller utviklingen av nye klima- og miljøvennlig teknologi, sier Remøy-Vangen.
Offshorenæringen må stimuleres
Et høyt og jevnt aktivitetsnivå på norsk sokkel er viktig for norsk maritim næring, men oljeselskapene har varslet at de vil skyve på letevirksomhet og alle revisjons- og vedlikeholdsoppdrag som ikke er strengt nødvendig. Nye utbygginger er i utgangspunktet heller ikke aktuelt i en situasjon hvor selskapene må sikre likviditet.
Maritime Bergen ønsker at regjeringen etablerer en midlertidig endring i petroleumsregimet som gir operatørselskapene adgang til direkte utgiftsføring av investeringer. Det vil også være viktig at myndighetene påser at operatørselskapene så raskt som mulig går over til normal drift, samt at vedlikehold, modifikasjoner og plugging iverksettes uten forsinkelser.
En kapitalintensiv næring
Maritime Bergen mener at spesielt GIEK og Innovasjon Norge bør få økte rammer for å sikre finansieringen av den maritime næringen gjennom krisen.
– Vi er gode på å håndtere kriser i dette landet. Myndigheter og næringsliv samarbeider om felles løsninger. Det så vi under finanskrisen og offshorekrisen. Nå må vi igjen bruke virkemidlene for det de er verdt, sier Remøy-Vangen.