Historikk

Spor tyder på at båter ble brukt allerede 8000 år før Kristus. Det var midlertid først på slutten av jernalderen at de første norske seilbåtene meldte sin ankomst, men fra da har Bergen spilt en viktig rolle i norsk skipsfartshistorie.

I 1066 grunnla Kong Olav Kyrre Bergen. Under middelalderen utviklet byen seg til å bli den største i skandiavia, med en befolkning på 6-10.000 innbyggere, og norsk skipsfart fikk etterhvert sitt hovedsete her. På denne tiden hadde også Norge blitt et aktivt eksportland.

Hanseatene begynte sin virksomhet rundt år 1153, og tok gradvis over Norges utenlandshandel. Men svartedauen i 1349 førte til til harde tider i Norge, også for den maritime sektor. Epidimien markerte begynnelsen for slutten for Hanseatene, og overgangen fra middelalderen til den moderne tid. For skip og skipsbygging startet utviklingen av flermastede skip, og konseptet skipsreder begynte å slå rot på denne tiden.

Sjøfartsnasjonen vokser frem

Skipsfarten vokste for alvor frem fra midten av forrige århundre, da liberalisering og sterk økonomisk utvikling gav nordmenn muligheter for å komme med i verdensomspennende skipsfart. Denne næringsmobilisering la grunn for en omfattende skipsbygging, basert på lokale ressurser. I 1875 stod Norge som verdens tredje største sjøfartsnasjon med en flåte bemannet med 60.000 sjømenn.

Landets første rederiforening

Det ble særlig dampskipsfarten som med sin mer moderne organisering som aktualiserte behovet for samarbeid, spesielt i rettsvern, og avstedkom Nordisk Skibsrederforening i 1889. Derfor var det naturlig nok Bergen, landets ledende dampskipsby, som fikk i stand den første norske rederiforening, etablert i 1899.

Norges Rederiforbund 1909

Rundt 1909 var det mange forhold i samtiden som aktualiserte behovet for en landsomfattende rederiforening. Både her hjemme og ute i verden begynte det etter hvert å gjøre seg gjeldende regler og bestemmelser som grep inn i skipsfarten. Grunnlaget for den moderne shippingindustrien ble lagt da Norges Rederforbund, med statsminister Christian Michelsen som president, ble dannet.

Den sannsynligvis viktigste utviklingen på 1900-tallet var imidlertid tankskipet. Takket være den industrielle revolusjon som nødvendiggjorde brennstoff, ble norske skip aktive innen transport av olje og petroleum til Europa da amerikanske oljefelt ble oppdaget.

Etter krigen ønsket utenlandske rederier at norske skipsverft skulle bygge skip lik de norske, som var blitt observert rundt om i verden. Det ble etter hvert vanlig at norske skip ikke lenger var innom Norge, men at de handlet kun varer mellom fremmede land.

Tilpasninger i et turbulent marked

Fra 1970 og frem til idag har norsk shipping opplevd store bølgedaler. Rundt 1970 ble skipene større, fraktratene gikk i taket og det ble igjen store penger å tjene, mens oljeprisenes fordobling i 1973 slo bena under på mange rederier. På begynnelsen av 1980 tallet var imidlertid konkurransen stor, og norske rederier slet med høye kostnader og dyrt mannskap, og i 1986 var forholdene så dårlige at industrien måtte finne en løsning, som ble Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) for i det hele tatt å beholde noen skip under norsk flagg.

Sakte men sikkert begynte den norske flåten igjen å øke mot 90-tallet, blant annet fordi et fordelaktig skattesystem oppmuntret små private investorer til å investere i shippingselskaper og flåten økte.

I dag er Norge verdens 5. største shippingnasjon og vi regner med at næringen har direkte og indirekte betydning for 300-400.00 nordmenn. Det maritime næringsmiljøet er Norges største eksportør av tjenester og den nest største i eksportverdi etter olje og gass.

Vi har verdensledende rederier i nisjer, to av verdens ledende shipping-banker og flere av verdens ledende meglerfirmaer. Norges og Bergenregionens maritime næringsliv er i stor grad rettet mot det globale marked og utgjør et særpreget, spennende og internasjonalt innslag i vårt samfunnsliv.